20 Og jeg bærer vitnesbyrd om at Nephis folk med flid forsøkte å bringe lamanittene tilbake til den sanne tro på Gud. Men vårt ^aarbeide var forgjeves. Deres hat var innbitt, og de lot seg lede av sin onde natur, så de ble ville og grusomme og et ^bblodtørstig folk fulle av ^cavgudsdyrkelse og urenhet. De levde av rovdyr, bodde i telt og vandret omkring i villmarken med et kort skinn bundet om hoftene og hadde glattrakede hoder. Og de var dyktige til å bruke ^dbue og sabel og øks, og mange av dem spiste ikke annet enn rått kjøtt, og de forsøkte stadig å ødelegge oss.

  14 For i øyeblikket strevde vi ^aforgjeves med å bringe dem tilbake til den sanne tro. Og de sverget i sin vrede at om det var mulig, ville de ^bødelegge våre opptegnelser og oss selv og alle våre fedres tradisjoner også.

  11 Nå visste ikke lamanittene noe om Herren eller Herrens styrke, derfor stolte de på sin egen styrke. Men de var et sterkt folk hva menneskelig styrke angår.

  1 Se, det skjedde at jeg, Nephi, anropte Herren min Gud meget på grunn av mine brødres ^avrede.

  2 så de kanskje kunne bringe dem til kunnskap om Herren deres Gud, overbevise dem om deres fedres synder og så de kanskje kunne helbrede dem for deres ^ahat til nephittene, så de også kunne fryde seg i Herren sin Gud og så de kunne bli vennlige mot hverandre, og så det ikke mer skulle være stridigheter i hele det land som Herren deres Gud hadde gitt dem.