Herren ga navnet Israel til Jakob i Det gamle testamente som var sønn av Isak og var Abrahams sønnesønn (1M 32:28; 35:10). Navnet Israel kan henvise til Jakob selv, hans etterkommere eller det rike som disse etterkommerne en gang var i besittelse av i gammel testamentelig tid (2 Sam 1:24; 23:3). Etter at Moses førte Israels barn ut av trelldommen i Egypt (2M 3–14), ble de styrt av dommere i over tre hundre år. Etter Saul, som var den første konge, ble det forente Israel styrt av konger frem til Salomos død da ti stammer gjorde opprør og brøt ut fra Rehabeam for å danne en egen nasjon. Etter at Israels rike ble delt, beholdt stammene i nord, som utgjorde den største delen, navnet Israel, mens sydriket ble kalt Juda. I dag kalles landet Kana’an også Israel. Israel kan også bety en hengiven troende av Kristus (Rom 9:31–10:1; 11:7; Gal 6:16; Ef 2:12).

Israels tolv stammer: Abrahams sønnesønn, Jakob, hvis navn ble forandret til Israel, hadde tolv sønner. Deres etterkommere er blitt kjent som Israels tolv stammer eller Israels barn. De tolv stammene er som følger: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon (sønner av Jakob og Lea); Dan og Naftali (sønner av Jakob og Bilha); Gad og Aser (sønner av Jakob og Silpa); Josef og Benjamin (sønner av Jakob og Rakel). (1M 29:32–30:24; 35:16–18).

Før han døde, ga Jakob en velsignelse til lederen av hver enkelt stamme (1M 49:1–28). Flere opplysninger står under navnene til Jakobs sønner.

Ruben, som var den første sønn Jakob hadde med sin første hustru, Lea, mistet velsignelsen knyttet til førstefødselsretten og en dobbel del av arven, på grunn av umoral (1M 49:3–4). Førstefødselsretten gikk deretter til Josef som var den førstefødte sønn av Jakobs annen hustru, Rakel (1 Krøn 5:1–2). Levi, som var den stamme Herren hadde valgt til å utføre tjeneste i prestedømmet, fikk ingen arv på grunn av det spesielle kall de hadde til å betjene alle stammene. På denne måten kunne Josefs dobbelte andel deles av Josefs sønner, Efra’im og Manasse (1 Krøn 5:1; Jer 31:9), som ble regnet som egne stammer i Israel (JSO, 1M 48:5–6).

Medlemmene av Juda stamme skulle herske inntil Messias kom (1M 49:10; JSO, 1M 50:24). I de siste dager er det Efra’ims stamme som har privilegiet å bringe budskapet om gjenopprettelsen av evangeliet ut til verden og samle det adspredte Israel (5M 33:13–17). Den tid vil komme da Efra’im, gjennom Jesu Kristi evangelium, vil spille en ledende rolle når det gjelder å forene alle Israels stammer (Jes 11:12–13; L&p 133:26–34).

Israels adspredelse: Herren adspredte og plaget Israels tolv stammer på grunn av deres urettferdighet og opprør. Men Herren brukte også denne adspredelsen av sitt utvalgte folk blant verdens nasjoner til å velsigne disse nasjonene.

Men dere vil jeg spre blant hedningene, 3M 26:33. Herren skal sprede deg blant alle folkene, 5M 28:25, 37, 64. Jeg vil la dem bli mishandlet av alle jordens riker, Jer 29:18–19. Jeg vil riste Israels hus blant alle nasjoner, Amos 9:9 (Sak 10:9). Jesus ble sendt til de tapte får av Israels hus, Mat 15:24. Jeg har også andre får som ikke hører til denne hjord, Joh 10:16. Israel skal bli adspredt over hele jorden, 1 Ne 22:3–8. Jakob forteller Zenos’ lignelse om de dyrkede og viltvoksende oliventrær, Jak bok 5–6. Faderens verk vil begynne blant de adspredte stammer, 3 Ne 21:26.

Israels innsamling: Israels hus skal bli samlet i de siste dager før Kristi komme (Trosart 1:10). Herren samler sitt folk, Israel, når de godtar ham og holder hans bud.

Han løfter et banner, og de kommer, Jes 5:26. Med stor barmhjertighet vil jeg samle deg, Jes 54:7. Israel og Juda skal føres tilbake til sine land, Jer 30:3. Herren skal samle Israels hus fra de folk som de er spredt blant, Esek 28:25. I evangelieutdelingen (husholdningen) i tidenes fylde vil han samle alt til ett i Kristus, Ef 1:10. Etter at Israel er adspredt, vil de bli samlet, 1 Ne 15:12–17. Herren vil samle inn alle folk som er av Israels hus, 1 Ne 19:16 (3 Ne 16:5). De skal bringes ut av mørke og skal vite at Herren er deres Frelser, 1 Ne 22:12. Gud samler og teller sine barn, 1 Ne 22:25. Hedningefolkenes nasjoner skal bringe Israel ut til deres arveland, 2 Ne 10:8 (3 Ne 16:4). Mitt folk og mitt ord skal samles til ett, 2 Ne 29:13–14. Eldstene blir kalt for å samle de utvalgte, L&p 29:7 (L&p 39:11). Jeg vil samle mine utvalgte, L&p 33:6. Samle dere så jeg kan gi dere min lov og dere kan bli begavet, L&p 38:31–33. Jeg vil vinne tilbake mitt folk som er av Israels hus, L&p 39:11. De hellige skal komme frem, L&p 45:46. Moses overga nøklene til Israels innsamling, L&p 110:11. Rettferdighet og sannhet vil fare frem over jorden og samle Herrens utvalgte, Moses 7:62. Innsamlingen blir sammenlignet med ørner som samles der hvor åtselet er, JS—M 1:27.

Israels ti tapte stammer: Israels ti stammer utgjorde nordriket Israel som ble ført i fangenskap til Assyria i år 721 f. Kr. De dro dengang til “landene i nord”, og andre visste ikke lenger hvor de var. I de siste dager vil de komme tilbake.

Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! Jes 43:6. Se, noen kommer fra nord, Jes 49:12 (1 Ne 21:12). Juda og Israel skal komme sammen fra landet i nord, Jer 3:18. Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord, Jer 16:14–16. Se, jeg fører dem fra landet i nord, Jer 31:8. Nephittene og jødene skal ha Israels tapte stammers ord, 2 Ne 29:12–13. Jeg går for å vise meg for Israels tapte stammer, 3 Ne 17:4. Når evangeliet blir forkynt for levningen av Israels hus, skal de stammer som er gått tapt, samles hjem til sitt arveland, 3 Ne 21:26–29. Moses overlot nøklene til Israels innsamling til Joseph Smith og Oliver Cowdery, L&p 110:11. Og de som er i landene i nord, skal Herren komme ihu, L&p 133:26–32. Vi tror på Israels innsamling i bokstavelig forstand, Trosart 1:10.