Hor har i Skriftene to betydninger: (1) Ulovlig seksuell forbindelse mellom en gift person og en annen enn ektefellen. (2) Ulovlig seksuell forbindelse mellom ugifte. Av og til brukes hor for å symbolisere at en nasjon eller et helt folk har gått bort fra Herrens veier (4M 25:1–3; Esek 16:15–59; Jer 3:6–10; Hos 4).

Ulovlig seksuell forbindelse mellom en gift person og en annen enn ektefellen: Josef ville ikke begå denne store ugudelighet og synde mot Gud, 1M 39:7–12. Du skal ikke drive hor, 2M 20:14. Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har drevet hor i sitt hjerte, Mat 5:28. Hverken horkarer eller ekteskapsbrytere skal arve Guds rike, 1 Kor 6:9–10. Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet, Heb 13:4. Hor er den mest avskyelige av alle synder nest etter utgytelsen av uskyldig blod eller å fornekte Den Hellige Ånd, Alma 39:3–5. Den som driver hor og ikke omvender seg, skal bli utstøtt, L&p 42:23–26. Om noen driver hor i sitt hjerte, skal de ikke ha Ånden, L&p 63:14–16.

Ulovlig seksuell forbindelse mellom ugifte: Du må ikke skjende (tvinge) meg. Slikt må ikke gjøres, 2 Sam 13:12. Avhold dere fra hor, Apg 15:20. Legemet er ikke for hor, men for Herren, 1 Kor 6:13–18. For hors skyld (for å unngå hor) skal hver mann ha sin egen hustru, 1 Kor 7:2–3. Dette er Guds vilje: Hold dere borte fra hor, 1 Tess 4:3. Jakob advarte Nephis folk mot hor, Jak bok 3:12. Dere modnes til fortapelse på grunn av deres mord og hor, Hel 8:26. De som driver hor, må omvende seg hvis de vil slutte seg til Kirken, L&p 42:74–78.