Kraft eller evne til å velge selv uten å bli tvunget eller en tilstand hvor man kan tenke og handle fritt. I åndelig forstand er en person som omvender seg og er lydig mot Gud, frigjort fra syndens trelldom gjennom Jesu Kristi forsoning (Mosiah 5:8; Joh 8:31–36).

La meg vandre i fritt rom! For jeg spør etter dine befalinger, Sal 119:45. Sannheten skal frigjøre dere, Joh 8:32. De som er frigjort fra synden, arver evig liv, Rom 6:19–23. Der Herrens Ånd er, der er frihet, 2 Kor 3:17. Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, Gal 5:1 (L&p 88:86). Menneskene er fri til å velge frihet og evig liv, 2 Ne 2:27. En rettferdig gren til Israels hus skal bringes ut av fangenskap til frihet, 2 Ne 3:5. Dette land skal være et frihetens land, 2 Ne 10:11. De ropte til Herren sin Gud om frihet, Alma 43:48–50. Moroni plantet frihetsbanneret blant nephittene, Alma 46:36. Moroni gledet seg over at landet var fritt, Alma 48:11. Guds Ånd er frihetens ånd, Alma 61:15. Følg meg, og dere skal være et fritt folk, L&p 38:22. Herren og hans tjenere forkynner frihet for de fangne ånder, L&p 138:18, 31, 42.