Å sone, slik det er brukt i Skriftene, vil si å lide og ta straffen for en syndig handling, derved fjerne syndens virkninger fra den angrende synder og la ham få anledning til å bli forsonet med Gud. Jesus Kristus var den eneste som var istand til å gjennomføre en fullkommen forsoning for hele menneskeheten. Det kunne han gjøre fordi han ble utvalgt og forutbeskikket i Det store råd før verden ble dannet (
Ether 3:14;
Moses 4:1–2;
Abr 3:27), fordi han var sønn av Gud og levde et syndfritt liv. Hans forsoning innebar at han led for menneskehetens synder i Getsemane, at han utgjøt sitt blod, og at han døde og deretter oppsto fra graven (Jes 53:3–12;
Mosiah 3:5–11;
Alma 7:10–13). Som følge av forsoningen vil alle mennesker oppstå fra de døde med udødelige legemer (1 Kor 15:22). Forsoningen åpner også en utvei for oss så vi kan få tilgivelse for våre synder og kan leve sammen med Gud evindelig. Men en person som har nådd ansvarsalderen og har mottatt loven, kan bare motta disse velsignelser hvis han har tro på Jesus Kristus, omvender seg fra sine synder, mottar de frelsende ordinanser og er lydig mot Guds bud. De som ikke når ansvarsalderen, og de som dør uten loven, blir forløst gjennom forsoningen (
Mosiah 15:24–25;
Moroni 8:22). Av Skriftene fremgår det klart og tydelig at hvis Kristus ikke hadde sonet for våre synder, kunne ingen lov, ordinans eller noe offer tilfredsstille rettferdighetens krav, og mennesket kunne aldri mer komme tilbake i Guds nærhet (
2 Ne 2; 9).
Dette er mitt blod som utgytes for mange til syndenes forlatelse,
Mat 26:28. Hans svette ble som blodsdråper,
Luk 22:39–44. Jeg vil gi mitt kjød for verdens liv,
Joh 6:51. Jeg er oppstandelsen og livet,
Joh 11:25. Kristus er opphav til evig frelse for alle dem som er lydige,
Heb 5:9. Vi blir alle helliggjort ved utgytelsen av Kristi blod,
Heb 9; 10:1–10. Også Kristus led en gang for synder,
1 Pet 3:18. Jesu Kristi blod renser oss fra all synd,
1 Joh 1:7. Han ble løftet opp på korset og ble drept for synder,
1 Ne 11:32–33. Forløsning blir dem til del som har et sønderknust hjerte og en angrende ånd,
2 Ne 2:3–10, 25–27. Han ofret seg selv som et offer for synd,
2 Ne 2:7. Forsoningen kjøper menneskene fri fra fallet og frelser dem fra død og helvete,
2 Ne 9:5–24. Det må nødvendigvis være en altomfattende forsoning,
2 Ne 9:7. Bli forsonet med Gud gjennom Kristi forsoning,
Jak bok 4:11. Hans blod soner for deres synder som har syndet i uvitenhet,
Mosiah 3:11–18. Mennesket mottok frelse gjennom forsoningen,
Mosiah 4:6–8. Var det ikke for forsoningen, måtte de uunngåelig gå til grunne,
Mosiah 13:27–32. Han skal sone for verdens synder,
Alma 34:8–16. Gud selv soner for jordens synder for å tilveiebringe barmhjertighetens plan,
Alma 42:11–30. Jeg er hele verdens Gud som ble drept for verdens synder,
3 Ne 11:14. Jeg, Gud, har lidd dette for alle,
L&p 19:16. Små barn er forløst gjennom min Enbårne,
L&p 29:46–47. Se, hans lidelser og død, han som ikke syndet,
L&p 45:3–5. Dette er et bilde på offeret av den Enbårne,
Moses 5:7. Gjennom Kristi forsoning kan hele menneskeheten bli frelst,
Trosart 1:3.