Å gi et budskap som gir en bedre forståelse av et prinsipp eller en læresetning i evangeliet.

Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de elendige, Jes 61:1 (Luk 4:16–21). Stå opp, gå til Ninive, og rop ut i den, Jon 3:2–10. Fra den tid begynte Jesus å forkynne, Mat 4:17. Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen, Mark 16:15. Vi forkynner Kristus korsfestet, 1 Kor 1:22–24. Han gikk bort og prekte (forkynte) for åndene som var i varetekt, 1 Pet 3:19. Og det var ikke noe annet enn formaninger og påminnelser som sørget for at de stadig bevarte Herrens frykt, Enos 1:23. Han befalte dem at de ikke skulle undervise om noe annet enn omvendelse og tro på Herren, Mosiah 18:20. Forkynnelsen av ordet hadde stor tilbøyelighet til å få folket til å gjøre det som var rettferdig, Alma 31:5. Du må ikke anta at du er kalt til å forkynne før du er kalt, L&p 11:15. Det skal ikke bli gitt noen å gå ut og forkynne uten at han er ordinert, L&p 42:11. Dette evangelium skal forkynnes for alle nasjoner, L&p 133:37. Således begynte evangeliet å bli forkynt fra begynnelsen av, Moses 5:58.