En lovformelig pakt eller kontrakt mellom en mann og en kvinne som gjør dem til mann og hustru. Ekteskapet er gitt av Gud (L&p 49:15).

Det er ikke godt for mennesket å være alene, 1M 2:18 (Moses 3:18). En mann skal holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød, 1M 2:24 (Mat 19:5; Abr 5:18). Det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille, Mat 19:6 (Mark 10:9). I de siste dager skal noen falle fra troen og forby ekteskap, 1 Tim 4:1–3. Hold ekteskapet i ære, Heb 13:4. Herren befalte Lehis sønner å gifte seg med Ishmaels døtre, 1 Ne 7:1, 5 (1 Ne 16:7–8). Gud skapte Adam og Eva så de kunne bli mann og hustru, Moses 3:7, 18, 21–25.

Den nye og evige ekteskapspakt: Ekteskap inngått i henhold til evangeliets lov og det hellige prestedømme, gjelder både for dette liv og for evigheten. Verdige menn og kvinner som på denne måten blir viet og beseglet i templet, vil kunne fortsette å være mann og hustru i all evighet.

Jesus underviste om ekteskapsloven, Luk 20:27–36. I Herren er hverken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen, 1 Kor 11:11. Mann og hustru er medarvinger til livets nåde, 1 Pet 3:7. Alt du besegler på jorden, skal være beseglet i himmelen, Hel 10:7 (Mat 16:19). For å komme inn i den øverste grad i det celestiale rike må en mann inngå i den nye og evige ekteskapspakt, L&p 131:1–4. Hvis en mann ekter en hustru, men ikke vies til henne ved meg, er deres pakt og ekteskap ikke gyldig når de er døde, L&p 132:15. Hvis en mann ekter en hustru ved mitt ord og ved den nye og evige pakt og den blir beseglet på dem ved Forjettelsens Hellige Ånd, skal den være i full kraft når de ikke lenger er i verden, L&p 132:19.

Ekteskap mellom mann og kvinne med forskjellig tro og levesett: Du skal ikke ta en hustru til min sønn blant kana’aneernes døtre, 1M 24:3. Hvis Jakob tar seg en hustru av Hets døtre, hva skal jeg da leve for? 1M 27:46 (1M 28:1–2). Israel skal ikke gifte seg med kana’aneerne, 5M 7:3–4. Israel giftet seg med kana’aneerne, tilba falske guder og ble gitt en forbannelse, Dom 3:1–8. Salomos hustruer vendte hans hjerte så han tilba falske guder, 1 Kong 11:1–6. Vi sverget at vi ikke ville gi våre døtre til fremmede folk, heller ikke ta deres døtre til hustruer for våre sønner, Neh 10:30. Dra ikke i fremmed åk med vantro, 2 Kor 6:14. Herren satte et merke på lamanittene så nephittene ikke blandet seg med dem og trodde på feilaktige tradisjoner, Alma 3:6–10. Hvis en mann ekter en hustru, men ikke vies til henne ved meg, er deres pakt og ekteskap ikke gyldig når de er døde, L&p 132:15. Menneskenes sønner tok seg hustruer, hvem de hadde lyst til, Moses 8:13–15.

Mangegifte: En manns ekteskap med to eller flere hustruer samtidig. En mann tillates bare én hustru medmindre Herren ved åpenbaring bestemmer noe annet (Jak bok 2:27–30). Ifølge åpenbaring ble mangegifte praktisert i gammeltestamentlig tid, og i den gjenopprettede Kirkes første tid etter anvisning av profeten, som hadde prestedømmets nøkler (L&p 132:34–40, 45). Mangegifte praktiseres ikke lenger i Kirken (L&p OE—1), og i dag er ekteskap med mer enn én hustru uforenlig med medlemskap i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Sarai ga Abram Hagar til hustru, 1M 16:1–11. Jakob fikk Lea og Rakel og deres trellkvinner til hustruer, 1M 29:21–28 (1M 30:4, 9, 26). Hvis en mann tar seg nok en hustru, skal han ikke avkorte den første hustruens eiendeler, 2M 21:10. David dro opp til Hebron med sine to hustruer, 2 Sam 2:1–2. Abraham, Isak og Jakob gjorde bare det som de ble befalt når det gjaldt å motta flere hustruer, L&p 132:37. David og Salomo syndet ikke i noe bortsett fra det som de ikke mottok fra Herren, L&p 132:38–39.