I Det gamle testamente, Josef og Asnats annen sønn (1M 41:50–52; 46:20). I strid med det som var vanlig praksis, ble Efra’im velsignet og mottok førstefødselsretten i stedet for Manasse som var eldste sønn (1M 48:17–20). Efra’im ble stamfar til Efra’ims stamme.

Efra’ims stamme: Efra’im mottok førstefødselsretten i Israel (1 Krøn 5:1–2; Jer 31:9). I de siste dager er deres privilegium og ansvar å bære prestedømmet, bringe budskapet om det gjengitte evangelium ut til verden og løfte et banner for å samle det adspredte Israel (Jes 11:12–13; 2 Ne 21:12–13). Efra’ims barn vil krone med herlighet dem som i de siste dager vender tilbake fra landene i nord (L&p 133:26–34).

Efra’ims eller Josefs stav: En opptegnelse om en gruppe av Efra’ims stamme som ble ført fra Jerusalem til Amerika omkring år 600 f.Kr. Denne gruppens opptegnelser kalles Efra’ims stav, Josefs stav eller Mormons bok. Sammen med Juda stav (Bibelen) utgjør opptegnelsene et samstemmig vitnesbyrd om Herren, Jesus Kristus, hans oppstandelse og hans guddommelige gjerning blant disse to grenene av Israels hus.

En gren av Efra’im vil bli brukket av og vil skrive nok et testamente om Kristus, JSO, 1M 50:24–26, 30–31. Juda stav og Josefs stav vil bli ett, Esek 37:15–19. Det som er skrevet av Juda og Josef, skal føyes sammen, 2 Ne 3:12. Herren taler til mange nasjoner, 2 Ne 29. Nøklene til Efra’ims stavs opptegnelser ble gitt til Moroni, L&p 27:5.