Å utføre Herrens arbeide på jorden. Guds utvalgte tjenere må kalles av Gud for å kunne virke. Når sanne tjenere gjør Herrens vilje, representerer de Herren på sine offisielle ansvarsområder og er hans representanter (L&p 64:29). På denne måten utfører de det arbeide som er nødvendig for menneskehetens frelse. For å fullkommengjøre de hellige til tjenestegjerning har Herren gitt oss apostler, profeter, evangelister (patriarker), høyprester, syttier, eldster, biskoper, prester, lærere, diakoner, hjelpere og offentlige myndigheter, (Ef 4:11–16; 1 Kor 12:12–28; L&p 20; 107).

Herren har utvalgt ham for at han skal gjøre tjeneste i Herrens navn, 5M 18:5. Guds tjenere skal de kalle dere, Jes 61:6. Menneskesønnen kom ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene, Mat 20:26–28. Jeg åpenbarte meg for å utvelge deg til tjener og vitne, Apg 26:16–18. Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme det verk dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist ved at dere har tjent de hellige, Heb 6:10. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, 1 Pet 4:10–11. De underviste og betjente hverandre, 3 Ne 26:19. Det er de tolvs ansvar å ordinere evangelister, L&p 107:39–40. En høyprest kan bli beskikket til å ta seg av timelige ting, L&p 107:71–72. Disse sytti skal være omreisende tjenere, L&p 107:93–97. Eldstene er ordinert til å være fastboende tjenere i min kirke, L&p 124:137.