Å stole på eller sette sin lit til noen eller noe. Tillit vil også si å være forvisset og frimodig overfor noe, spesielt når det gjelder Gud og Jesus Kristus. I åndelige spørsmål vil tillit si å stole på Gud og hans Ånd.

Selv om han slår meg, vil jeg stole på ham, Job 13:15. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på mennesker, Sal 118:8. Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, Ord 3:5. Herren skal være din tillit, Ord 3:26. Gud befridde sine tjenere som stolte på ham, Dan 3:19–28. Ha frimodighet når han blir åpenbart, 1 Joh 2:28. Jeg vil stole på deg for evig, 2 Ne 4:34. De ugudelige nephitter mistet sine barns tillit, Jak bok 2:35. Gled dere, og sett deres lit til Gud, Mosiah 7:19. Enhver som setter sin lit til Gud, skal bli løftet opp på den siste dag, Mosiah 23:22. Den som setter sin lit til Gud, skal bli styrket i sine prøvelser, Alma 36:3, 27. Sett ikke din lit til kjøds arm, L&p 1:19. Sett din lit til den Ånd som leder til å gjøre godt, L&p 11:12. Hvis han setter sin lit til meg, skal han ikke bli overmannet, L&p 84:116. Da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn, L&p 121:45.