Skriftene      Studiehjelpemidler  | Søk  | Alternativer  | Merket  | Hjelp  | Norsk 
Skriv ut   < Forrige  Neste >
ALFABETISK EMNEREGISTER
Bekjenne, bekjennelse
Skriftene bruker ordet bekjennelse på minst to måter. En betydning er å bekjenne sin tro på noe, som f.eks. ved å bekjenne at Jesus er Kristus (Mat 10:32; Rom 10:9; 1 Joh 4:1–3; L&p 88:104).
En annen betydning av ordet er å erkjenne sin skyld, som f.eks. ved å bekjenne sine synder. Alle mennesker er forpliktet til å bekjenne alle sine synder for Herren og få hans tilgivelse (L&p 58:42–43). Når det er nødvendig, skulle synder bekjennes for den eller de man har syndet mot. Alvorlige synder skulle bekjennes for en embedsmann i Kirken (i de fleste tilfeller for biskopen).
Han skal bekjenne den synd han har begått, 3M 5:5. De skal bekjenne sin misgjerning, 3M 26:40–42. Gi Herren, Israels Gud, ære og pris. Bekjenn hva du har gjort, Jos 7:19. Folket ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder, Mat 3:5–6. Den overtreder som bekjenner sine synder, skal bli tilgitt, Mosiah 26:29. Bekjenn dine synder så du slipper å lide, L&p 19:20. De som omvender seg, vil bekjenne sine synder og avstå fra dem, L&p 58:43. Herren er barmhjertig mot dem som bekjenner sine synder med et ydmykt hjerte, L&p 61:2. Herren tilgir synder hos dem som bekjenner og ber om tilgivelse, L&p 64:7.