En apostel i Det nye testamente. Paulus’ hebraiske navn var Saul, og dette navnet beholdt han til han begynte sin misjon blant hedningefolkene. Tidligere hadde han forfulgt Kirken, men ble omvendt etter å ha sett Jesus Kristus i et syn. Paulus reiste på tre store misjonsreiser og skrev mange brev til de hellige. Fjorten av disse brevene utgjør en del av Det nye testamente i dag. Til slutt ble han ført som fange til Rom og ble drept, sannsynligvis om våren i år 65.

Samtykket i at Stefanus ble stenet, Apg 7:57–8:1. Forfulgte de hellige, Apg 8:3. Var på reise til Damaskus da Jesus viste seg for ham, Apg 9:1–9. Ble døpt av Ananias, Apg 9:10–18. Etter å ha vært i Arabia (Gal 1:17), reiste han igjen til Damaskus for å forkynne, Apg 9:19–25. Tre år etter sin omvendelse reiste han tilbake til Jerusalem, Apg 9:26–30 (Gal 1:18–19). Reiste på tre misjonsreiser, forkynte evangeliet og organiserte menigheter i forskjellige deler av Romerriket, Apg 13:1–14:26; 15:36–18:22; 18:23–21:15. Da han etter sin tredje misjonsreise kom tilbake til Jerusalem, ble han arrestert og sendt til Cæsarea, Apg 21:7–23:35. Han satt fengslet i Cæsarea i to år, Apg 24:1–26:32. Ble sendt til Rom for å stilles for retten, men led skibbrudd underveis, Apg 27:1–28:11.