Å tildele eller overdra myndighet eller et embede. For å bruke myndighet i Guds kirke må en person være kalt av Gud ved profeti og ved håndspåleggelse av dem som har myndighet (Trosart 1:5). Selv om en person kan motta myndighet ved ordinasjon, bruker han den under ledelse av dem som har de spesielle nøkler til denne myndighet.

Jeg ordinerte deg til en profet for folkene, Jer 1:5. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og ordinert dere, Joh 15:16. Alma, som hadde myndighet fra Gud, ordinerte prester, Mosiah 18:18. Menn blir ordinert til det høye prestedømme med en hellig ordinans, Alma 13:1–9. Jesus kalte og ordinerte tolv disipler, 3 Ne 12:1. Eldster ordinerer prester og lærere ved håndspåleggelse, Moroni 3:1–4. Vent ennå en liten stund, for du er ennå ikke ordinert, L&p 5:17. Joseph Smith ble ordinert til en Jesu Kristi apostel, L&p 20:2 (L&p 27:12). Ingen skal ordineres uten menighetens samtykke, L&p 20:65. Det skal ikke bli gitt noen å forkynne mitt evangelium uten at han er ordinert av en som har myndighet, L&p 42:11. Eldstene er ordinert til å forkynne mitt evangelium, L&p 50:13–18. De tolv er forpliktet til å ordinere og beskikke alle andre embedsmenn i Kirken, L&p 107:58. Jeg søkte etter fedrenes velsignelser og den rettighet hvortil jeg skulle bli ordinert, Abr 1:2. Joseph Smith og Oliver Cowdery ordinerte hverandre til Det aronske prestedømme, JS—H 1:68–72.