For siste-dagers hellige er
nadverd en ordinans hvor man nyter brød og vann til minne om Kristi sonoffer. Brødet som brytes, forestiller hans legeme, mens vannet forestiller det blod han utgjøt for å sone for våre synder (1 Kor 11:23–25;
L&p 27:2). Når verdige medlemmer av Kirken tar nadverden, lover de å påta seg Kristi navn, alltid minnes ham og holde hans bud. I denne ordinansen fornyer Kirkens medlemmer sin dåpspakt.
Under det siste måltid forklarte Jesus nadverdens ordinans da han spiste sammen med de tolv apostler (Mat 26:17–28; Luk 22:1–20).
Jesus tok et brød og velsignet det, og han tok en kalk og takket,
Mat 26:26–28 (Mark 14:22–24; Luk 22:19–20). Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv,
Joh 6:54. Den som eter og drikker uverdig, eter og drikker fordømmelse over sin sjel,
1 Kor 11:29, (
3 Ne 18:29). Jesus underviste sine tolv disipler blant nephittene om nadverden,
3 Ne 18:1–11. Jesus lærte sine disipler at de skulle forby uverdige mennesker å ta del i nadverden,
3 Ne 18:28–29 (
Mormon 9:29). Nadverdsbønnene gjengitt,
Moroni 4–5 (
L&p 20:75–79). Nadverden skal forrettes av en prest eller eldste,
L&p 20:46, 76. Lærere og diakoner har ikke myndighet til å forrette nadverden,
L&p 20:58. Andre drikker enn vin kan brukes til nadverden,
L&p 27:1–4.