Gud ga lover gjennom Moses til Israels hus for å erstatte den høyere lov de ikke greide å adlyde (2M 34; JSO, 2M 34:1–2; JSO, 5M 10:2). Moseloven inneholdt mange prinsipper, regler, seremonier, ritualer og symbolske handlinger for å minne folket om deres plikter og ansvarsoppgaver. Den inneholdt en morallov samt etiske, religiøse og fysiske bud og handlinger — herunder også ofringer (3M 1–7) — som skulle minne dem om Gud og deres plikter overfor ham (Mosiah 13:30). Tro, omvendelse, dåp i vann og syndsforlatelse utgjorde en del av loven, og det samme var tilfelle med De ti bud og mange andre bud av høy etisk og moralsk verdi. Det meste av den seremonielle lov ble oppfylt ved Jesu Kristi død og oppstandelse, som endte offer ved blodsutgytelse (Alma 34:13–14). Loven ble administrert ved Det aronske prestedømme, og var et forberedende evangelium som skulle føre dens tilhengere til Kristus.

Jeg vil gi dem loven som til å begynne med, men den skal være det kjødelige buds lov, JSO, 2M 34:1–2. Loven var vår tuktemester for å bringe oss til Kristus, Gal 3:19–24. Vi holder Moseloven og venter standhaftig på Kristus, 2 Ne 25:24–30. Frelse kommer ikke ved Moseloven alene, Mosiah 12:27–13:32. I meg er Moseloven oppfylt, 3 Ne 9:17. Loven som ble gitt Moses, er opphevet ved meg, 3 Ne 15:1–10. På grunn av ulydighet tok Herren Moses og Det hellige prestedømme fra Israels barn og lot de kjødelige buds lov bli igjen, L&p 84:23–27.