Evne til å gjøre noe. Å ha makt over noen eller noe er å kunne kontrollere eller befale vedkommende. I Skriftene brukes ordet ofte i forbindelse med Guds makt/kraft eller makt/kraft fra himmelen. Ofte er ordet nær forbundet med prestedømmets myndighet, som er tillatelse eller rett til å handle på vegne av Gud.

Derfor reiste jeg deg opp, så jeg kunne vise deg min makt, 2M 9:16. Gud er mitt sterke vern, 2 Sam 22:33. Nekt ikke din hjelp når det står i din makt å gi den, Ord 3:27. Jeg er full av kraft ved Herrens Ånd, Mika 3:8. Meg er gitt all makt i himmel og på jord, Mat 28:18. De var slått av undring over hans lære, for hans tale var med kraft, Luk 4:32. Bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye, Luk 24:49. Men alle de som tok imot ham, dem gav han makt til å bli Guds sønner, Joh 1:12 (L&p 11:30). Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere, Apg 1:8. Det er ingen makt uten at den er fra Gud, Rom 13:1. Dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro til frelse, 1 Pet 1:3–5. Jeg er fylt med Guds kraft, 1 Ne 17:48. Det er blitt åpenbart for meg ved Den Hellige Ånds kraft, Jak bok 7:12. Et menneske kan få stor kraft fra Gud, Mosiah 8:16. De underviste med kraft og myndighet fra Gud, Alma 17:2–3. Nephi underviste med kraft og stor myndighet, 3 Ne 7:15–20 (3 Ne 11:19–22). Selv om et menneske kan ha kraft til å gjøre mange mektige gjerninger, må han likevel falle hvis han roser seg av sin egen styrke, L&p 3:4. Alle mennesker har kraften i seg til å gjøre godt, L&p 58:27–28. I Det melkisedekske prestedømmes ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt, L&p 84:19–22. Prestedømmets rettigheter er uadskillelig forbundet med himmelens krefter, L&p 121:34–46. Jeg vil lede deg ved min hånd, og min kraft skal være over deg, Abr 1:18.