28 I tiden som gikk mellom den tid jeg hadde synet og året atten hundre og tre og tyve — ettersom jeg var blitt forbudt å slutte meg til noen av datidens religiøse sekter, og ettersom jeg var ganske ung og ble forfulgt av dem som burde ha vært mine venner og ha behandlet meg vennlig, og om de mente jeg var blitt bedratt, burde ha anstrengt seg for å bringe meg tilbake på en riktig og kjærlig måte — ble jeg utsatt for alle slags ^afristelser, og ettersom jeg vanket sammen med alle slags mennesker, begikk jeg ofte mange tåpelige feil og avslørte ungdommens svakheter og menneskenaturens svake sider som det bedrøver meg å måtte si, ledet meg ut i atskillige fristelser som var til anstøt i Guds øyne. Ved å erkjenne dette, behøver ingen å anta at jeg gjorde meg skyldig i noen store eller ondsinnede synder. Anlegg for å begå slike synder fantes aldri i min natur. Men jeg gjorde meg skyldig i lettsindighet og var av og til i lystig lag osv., som ikke var forenlig med den karakter som burde prege en som var ^bkalt av Gud slik jeg var blitt. Men dette vil ikke fortone seg så underlig for dem som husker min ungdomstid og er kjent med mitt naturlige, muntre sinnelag.