12 Derfor, på den dag da boken skal overlates til mannen jeg har omtalt, skal boken skjules for verdens øyne, så ingen øyne skal se den uten ^atre ^bvitner som skal se den ved Guds kraft, foruten han som boken skal overlates til. Og de skal vitne om bokens sannhet og om hva den inneholder.

  2 Og se, du kan få anledning til å vise platene til ^adem som skal hjelpe til med å frembringe dette verk.

  15 Og vitnesbyrdet til tre ^avitner vil jeg sende ut om mitt ord.

  6 Og det skjedde da vi hadde samlet hele vårt folk i én gruppe i landet Cumorah, se, da begynte jeg, Mormon, å bli gammel. Og da jeg visste at det var mitt folks siste kamp, og da jeg hadde blitt befalt av Herren at jeg ikke skulle la de hellige opptegnelsene som hadde blitt overlevert fra våre fedre, falle i lamanittenes hender (for lamanittene ville ødelegge dem), laget jeg ^adenne opptegnelsen etter Nephis plater og ^bskjulte alle opptegnelsene som var betrodd meg av Herren, i høyden Cumorah, med unntagelse av ^cdisse få platene som jeg ga til min sønn ^dMoroni.

  52 Etter å ha fjernet jorden, fant jeg meg en stang som jeg stakk under kanten av stenen, og med litt anstrengelse løftet jeg den opp. Jeg kikket ned, og der så jeg virkelig ^aplatene, ^burim og tummim samt ^cbrystplaten, slik sendebudet hadde sagt. Kisten som de lå i, var laget av stener som var føyet sammen med en slags sement. På bunnen av kisten lå to stener på tvers, og på disse stenene lå platene og de andre ting sammen med dem.

  8 Og da jeg kom bort til ham, så jeg at det var Laban.

  14 Og jeg, Nephi, tok ^aLabans sverd og laget mange sverd etter samme mal for at det folk som nå ble kalt ^blamanitter, ikke skulle få noen mulighet til å overfalle oss og drepe oss, for jeg kjente deres hat til meg og mine barn og til dem som ble kalt mitt folk.

  10 Folket hadde elsket Nephi overmåte høyt, for han hadde vært en stor beskytter for dem, hadde svingt ^aLabans sverd for å forsvare dem og hadde arbeidet hele sitt liv for deres velferd.

  16 Og han ga ham også ansvaret for de opptegnelser som var gravert på ^amessingplatene og også Nephis plater og også ^bLabans sverd og ^ckulen, eller veiviseren som ledet våre fedre gjennom villmarken, som ble laget ved Herrens hånd så de kunne ledes, enhver i forhold til den oppmerksomhet og flid de viste ham.

  1 Og det skjedde at Jareds bror (antallet av de båter som hadde blitt bygget, var åtte) gikk opp på fjellet som de kalte Shelem fordi det var meget høyt, og ut av en klippe smeltet han seksten små stener. Og de var hvite og klare som gjennomsiktig glass, og han bar dem i hendene opp på toppen av fjellet og ropte til Herren igjen og sa:

  2 og han ^aså Gud ^bansikt til ansikt, og han talte med ham, og ^cGuds herlighet hvilte på Moses, derfor kunne Moses ^dtåle hans nærvær.

  5 Og han kom ned til området ved bredden av Rødehavet og reiste i villmarken i de områder som grenser til ^aRødehavet, og han reiste i villmarken med sin familie, som besto av min mor, Sariah, og mine eldre brødre, ^bLaman, Lemuel og Sam.