Skriftene      Studiehjelpemidler  | Søk  | Alternativer  | Merket  | Hjelp  | Norsk 
Skriv ut   < Forrige  Neste >
Lære og pakter
KAPITTEL 136
  37 Derfor, undre dere ikke over disse ting, for dere er ennå ikke arene, dere kan ennå ikke tåle min herlighet, men dere skal se den hvis dere er trofaste i å holde alle mine ord som jeg har bgitt dere — fra Adams til Abrahams dager, fra Abraham til Moses, fra Moses til Jesus og hans apostler, og fra Jesus og hans apostler til Joseph Smith som jeg kalte på cved mine engler — mine hjelpende tjenere — og ved min egen røst fra himlene for å frembringe mitt verk,

Fotnoter
37a
b
Hel 8:18.
  18 Ja, og se, jeg sier dere at ikke bare Abraham kjente til disse ting, men det var amange før Abrahams dager som ble kalt ved bGuds orden, ja, etter hans Sønns orden, og dette for å vise folket mange tusen år før hans komme at en forløsning også ville komme til dem.
c
Åp 14:6.
L&p 110:11–16.
  11 Etter at dette asyn var slutt, ble himlene åpnet for oss igjen, og bMoses viste seg for oss og overga oss cnøklene til dIsraels innsamling fra jordens fire hjørner og til å føre de ti stammer fra landet i enord.
L&p 128:19–21.
  19 Nå, hva hører vi i det evangelium vi har mottatt? En gledens røst! En barmhjertighetens røst fra himmelen og en asannhetens røst ut av jorden, et gledens budskap for de døde, en gledens røst for de levende og de døde, et godt bbudskap om stor glede. Hvor fagre er deres cføtter på fjellene som kommer med gledesbud og som sier til Sion: Se, din Gud regjerer! Likesom dduggen over Karmel skal kunnskapen om Gud falle ned over dem!
JS—H 1:30–47.
  30 Mens jeg således påkalte Gud, oppdaget jeg et lys som kom til syne i mitt rom, og det tiltok i styrke inntil rommet var lysere enn det er ved middagstid, da i samme øyeblikk en askikkelse viste seg ved min seng stående i luften, for hans føtter berørte ikke gulvet.