Skriftene      Studiehjelpemidler  | Søk  | Alternativer  | Merket  | Hjelp  | Norsk 
Skriv ut   < Forrige  Neste >
Lære og pakter
KAPITTEL 122
  7 og om du skulle bli kastet i fangehullet eller falle i morderes hender og det felles dødsdom over deg, om du kastes ai dypet, om frådende bølger slår imot deg, om heftige stormer blir din fiende, om himlene formørkes og alle elementer går sammen om å sperre veien, ja, fremfor alt om bhelvetes kjever åpner seg på vidt gap for å sluke deg, så vit da, min sønn, at alle disse ting skal gi deg cerfaring og være til ditt gode.

Fotnoter
7a
Jon 2:4–7.
b
2 Sam 22:5–7.
JS—H 1:15–16.
  15 Etter å ha trukket meg tilbake til det sted jeg på forhånd hadde valgt meg ut, og etter å ha sett meg omkring og forvisset meg om at jeg var alene, knelte jeg ned og begynte å oppsende mitt hjertes ønsker til Gud. Jeg hadde knapt begynt, før jeg straks ble grepet av en makt som fullstendig overmannet meg, og den hadde en så forbløffende innvirkning på meg at den bandt min tunge så jeg ikke kunne tale. Tykt mørke omsluttet meg, og en stund forekom det meg at jeg var dømt til en øyeblikkelig ødeleggelse.
c
2 Kor 4:17.
Heb 12:10–11.
2 Ne 2:11.
  11 For det må nødvendigvis være en amotsetning i alle ting. Hvis ikke, min førstefødte i villmarken, kunne ikke rettferdighet tilveiebringes, heller ikke ugudelighet, hverken hellighet eller elendighet, hverken godt eller ondt. Derfor måtte alle ting nødvendigvis være blandet sammen til ett. Hvis det derfor skulle være et hele, måtte det nødvendigvis forbli som dødt uten å ha hverken liv eller død, hverken forgjengelighet eller uforgjengelighet, lykke eller elendighet, hverken følelse eller følelsesløshet.