1 Se, mine elskede brødre, ettersom jeg har fått anledning til å komme til dere, vil jeg forsøke å ^atale til dere med mine egne ord, ja, med min egen munn. Og det er første gang jeg har talt til dere med min egen munn, for jeg har vært helt bundet til ^bdommersetet og har hatt så mange oppgaver at jeg ikke har kunnet komme til dere.

  23 Og det var ikke noe annet enn overmåte stor ^astrenghet, ^bformaninger og profetier om kriger og stridigheter og ødeleggelser, samt stadige ^cpåminnelser om døden og evighetens varighet og Guds straffedommer og kraft og alle disse ting, som sørget for at de ^dstadig bevarte Herrens frykt. Jeg sier at det var intet mindre enn disse ting samt meget klar og tydelig tale, som forhindret at de hastig ble ødelagt. Og på denne måten skriver jeg om dem.

  17 Derfor, når de ikke var trofaste, gikk det dem ikke vel, heller ikke hadde de fremgang på sin reise, men ble ^adrevet tilbake og nedkalte Guds mishag over seg, og derfor ble de slått med sult og svære plager for å bli vekket til erindring om sin plikt.

  3 Og således ser vi at hvis Herren ikke ^arefser sitt folk med mange lidelser, ja, hvis han ikke hjemsøker dem med død og med redsel og med hunger og med allslags pest, vil de ikke ^bhuske ham.